Da vi skulle pakke var det tid for vurdering av hver minste lille ting som skulle ha plass i sekken: ”ska æ ta med den her? Hmmmm….da har æ ikkje plass til den…..hmmmm…Enn den da? Treng æ den hjemme?...hmmm, ahhh! Har ikkje plass!!!!!!! osv…”
Etterpå var det vasking av båten og alle dens kriker og kroker. Til slutt lå båten igjen med presenning over seg, og vi satt utslitte på togstasjonen i Montchanin og ventet på toget til Lyon. Skjønte fort at vi har hatt det skikkelig bra de månedene vi har hatt med oss alt vi trengte i båten. Nå var vi plutselig backpackere og drasset rundt på alt for mye bagasje: opp trapper, ned trapper, på toget, av toget, inn på kiosken, ut av kiosken, til billettluka, ut og inn av dører og rundt omkring overalt.
Da vi kom til Lyon ventet Inger Mari, mamma til Andreas, på oss der. Åh! Så godt å se noen hjemmefra igjen! Nå var vi plutselig fire personer som trengte et sted å sove for natten og Andreas lanserte raskt ”baseprinsippet”. Det vil si at man lager base med all bagasjen og en står igjen og passer på, mens resten av gruppa kan springe rundt bagasjeløs for å finne ut det som trengs. Fant tilslutt et sted å sove, og alle slitne, skitne båtfolk fikk tatt seg et langt bad på hotellet! Himmelsk å sove i stor seng, dusje så mye man bare orket i varmt vann og ha toalettet i rommet ved siden av!
Ble ikke lenge i Lyon. Etter litt fram og tilbake, mens det høljregnet ute, bestemte vi oss for å dra videre sørover. Dermed sto vi opp grytidlig onsdag 12.november for å ta toget til NICE. Hadde bestilt billig bosted i Nice og vi var sånn passelig skeptisk alle mann da vi virret rundt i denne bråkete byen på leit etter adressen vi hadde fått oppgitt. Ble skikkelig positivt overrasket da vi kom til bostedet som viste det seg å være en privat leilighet, hvor en dame med verdens søteste, lille hund, leide ut noen av rommene i leiligheta. Hadde dette som base helt til søndag og utforsket Nice og områdene rundt disse dagene. Deilig å endelig se Middelhavet og høre bølgebruset fra stranda. Dette Middelhavet som vi hadde pratet så mye om underveis og drømt om på de lengste, kjedeligste dagene på kanalene.
Vi var heldige som hadde Inger Mari med disse dagene, siden vi selv var helt grønne på hva som burde oppleves og sees her. Hun hadde vært her på interrail som ung, og fikk vist oss de stedene vi aldri selv hadde kommet på å dra til, for eksempel nydelige Antibes med Picassomuseet og trange, koselige gater og restauranter. Ellers var vi på høyden i Nice og så kirkegården der i tillegg til en helt utrolig solnedgang.
En dag da vi var på vei ned til stranda i Nice var det plutselig masse oppstyr med dusinvis av politibiler, mengder av sikkerhetsfolk og veisperringer. Vi skjønte ingenting, men hadde ikke så mye annet valg enn å vente ved veisperringen. Etter en liten stund dukket plutselig den franske presidenten Sarkozy opp i et mylder av pressefolk og fotografer. Han passerte rett ved siden av oss, så nært at vi kunne strukket ut hånda og tatt borti han. Var litt for forfjamset til det akkurat der og da, men det var en morsom opplevelse likevel.
Etter at Inger Mari var dratt videre på sin interrail tok vi en dagstur til Monaco, men skjønte fort at vi ikke passet helt inn der. Her var det enorme luksusbåter, Louise Vitton – vesker, formel 1 biler, og mennesker som så ut som de var tatt rett ut av eksklusive reklamekataloger.
Valgte å reise videre fra Nice og satt oss på toget i retning vest til en liten by ved navn Frejus. Den ligger like ved mer kjente St.Tropez. Her måtte vi drasse all bag
asjen vår langt av gårde på leit etter et herberge vi hadde funnet på internett. Da vi endelig fant det var det verdt alt slitet, for her fant vi et herberge (Auberge de Jeunesse Frejus) som var kåret til et av verdens ti beste youth hostels i hele verden og vi var de eneste gjestene!!!!!
Nøt 3 deilige dager i Frejus, som tidligere har vært en gammel romersk havneby. Var blant annet på en lang tur langs strandlinja fra St. Raphael til Agay.
Med røde høye klipper, solnedgang, bading i middelhavet (endelig!) og lunsj bestående av oliven, soltørkede tomater, cherrytomater, fikenbrød, skinke, mozzarella ost, hvitvin og appelsinjuice var det ingen klaging å høre fra noen av turdeltakerneJ
Onsdag la vi av gårde igjen, denne gang med buss til Marseille. Viste seg at det ble billigst å reise rett til flyplassen hvor vi skulle med fly til Marokko dagen etter. Dermed fikk vi nesten et helt døgn på flyplassen i Marseille. Tida brukte vi til å gjøre sport i å få mest mulig ut av de 23 euroene vi hadde igjen, i tillegg til å pakke om bager og ryggsekker for å tilfredstille Ryanair sine strenge vektkrav. Bestemte oss for å sove på noen benker på flyplassen for å spare penger, så vi rigget oss skikkelig til me
d sovepose, ørepropper, ipod, lua trukket ned i øynene og sov som små barn hele gjengen.
Dagen etter, da vi skulle med flyet til Marokko, så vi ganske så morsomme ut. For å komme under Ryanair sitt krav om max 15 kg bagasje og max 10 kg håndbagasje, hadde vi kledt på oss alt vi ikke kunne ha i bagasjen pga vektenJ Jakken, eller rettere sagt jakkene Andreas hadde på seg, veide ca 12-13 kg siden han hadde fylt den med bøker og andre tunge ting. Han så rett og slett ganske tjukk ut der han sto i skranken for å veie bagasjen… Vi kom oss gjennom Ryanairs smale nåløye med et nødskrik og pustet lettet ut da vi satt på flyet. Spent på et nytt og ukjent kontinent som ventet på oss.
Etterpå var det vasking av båten og alle dens kriker og kroker. Til slutt lå båten igjen med presenning over seg, og vi satt utslitte på togstasjonen i Montchanin og ventet på toget til Lyon. Skjønte fort at vi har hatt det skikkelig bra de månedene vi har hatt med oss alt vi trengte i båten. Nå var vi plutselig backpackere og drasset rundt på alt for mye bagasje: opp trapper, ned trapper, på toget, av toget, inn på kiosken, ut av kiosken, til billettluka, ut og inn av dører og rundt omkring overalt.
Da vi kom til Lyon ventet Inger Mari, mamma til Andreas, på oss der. Åh! Så godt å se noen hjemmefra igjen! Nå var vi plutselig fire personer som trengte et sted å sove for natten og Andreas lanserte raskt ”baseprinsippet”. Det vil si at man lager base med all bagasjen og en står igjen og passer på, mens resten av gruppa kan springe rundt bagasjeløs for å finne ut det som trengs. Fant tilslutt et sted å sove, og alle slitne, skitne båtfolk fikk tatt seg et langt bad på hotellet! Himmelsk å sove i stor seng, dusje så mye man bare orket i varmt vann og ha toalettet i rommet ved siden av!
Ble ikke lenge i Lyon. Etter litt fram og tilbake, mens det høljregnet ute, bestemte vi oss for å dra videre sørover. Dermed sto vi opp grytidlig onsdag 12.november for å ta toget til NICE. Hadde bestilt billig bosted i Nice og vi var sånn passelig skeptisk alle mann da vi virret rundt i denne bråkete byen på leit etter adressen vi hadde fått oppgitt. Ble skikkelig positivt overrasket da vi kom til bostedet som viste det seg å være en privat leilighet, hvor en dame med verdens søteste, lille hund, leide ut noen av rommene i leiligheta. Hadde dette som base helt til søndag og utforsket Nice og områdene rundt disse dagene. Deilig å endelig se Middelhavet og høre bølgebruset fra stranda. Dette Middelhavet som vi hadde pratet så mye om underveis og drømt om på de lengste, kjedeligste dagene på kanalene.
Vi var heldige som hadde Inger Mari med disse dagene, siden vi selv var helt grønne på hva som burde oppleves og sees her. Hun hadde vært her på interrail som ung, og fikk vist oss de stedene vi aldri selv hadde kommet på å dra til, for eksempel nydelige Antibes med Picassomuseet og trange, koselige gater og restauranter. Ellers var vi på høyden i Nice og så kirkegården der i tillegg til en helt utrolig solnedgang.
En dag da vi var på vei ned til stranda i Nice var det plutselig masse oppstyr med dusinvis av politibiler, mengder av sikkerhetsfolk og veisperringer. Vi skjønte ingenting, men hadde ikke så mye annet valg enn å vente ved veisperringen. Etter en liten stund dukket plutselig den franske presidenten Sarkozy opp i et mylder av pressefolk og fotografer. Han passerte rett ved siden av oss, så nært at vi kunne strukket ut hånda og tatt borti han. Var litt for forfjamset til det akkurat der og da, men det var en morsom opplevelse likevel.Etter at Inger Mari var dratt videre på sin interrail tok vi en dagstur til Monaco, men skjønte fort at vi ikke passet helt inn der. Her var det enorme luksusbåter, Louise Vitton – vesker, formel 1 biler, og mennesker som så ut som de var tatt rett ut av eksklusive reklamekataloger.
Valgte å reise videre fra Nice og satt oss på toget i retning vest til en liten by ved navn Frejus. Den ligger like ved mer kjente St.Tropez. Her måtte vi drasse all bag
asjen vår langt av gårde på leit etter et herberge vi hadde funnet på internett. Da vi endelig fant det var det verdt alt slitet, for her fant vi et herberge (Auberge de Jeunesse Frejus) som var kåret til et av verdens ti beste youth hostels i hele verden og vi var de eneste gjestene!!!!!Nøt 3 deilige dager i Frejus, som tidligere har vært en gammel romersk havneby. Var blant annet på en lang tur langs strandlinja fra St. Raphael til Agay.
Med røde høye klipper, solnedgang, bading i middelhavet (endelig!) og lunsj bestående av oliven, soltørkede tomater, cherrytomater, fikenbrød, skinke, mozzarella ost, hvitvin og appelsinjuice var det ingen klaging å høre fra noen av turdeltakerneJOnsdag la vi av gårde igjen, denne gang med buss til Marseille. Viste seg at det ble billigst å reise rett til flyplassen hvor vi skulle med fly til Marokko dagen etter. Dermed fikk vi nesten et helt døgn på flyplassen i Marseille. Tida brukte vi til å gjøre sport i å få mest mulig ut av de 23 euroene vi hadde igjen, i tillegg til å pakke om bager og ryggsekker for å tilfredstille Ryanair sine strenge vektkrav. Bestemte oss for å sove på noen benker på flyplassen for å spare penger, så vi rigget oss skikkelig til me
d sovepose, ørepropper, ipod, lua trukket ned i øynene og sov som små barn hele gjengen.Dagen etter, da vi skulle med flyet til Marokko, så vi ganske så morsomme ut. For å komme under Ryanair sitt krav om max 15 kg bagasje og max 10 kg håndbagasje, hadde vi kledt på oss alt vi ikke kunne ha i bagasjen pga vektenJ Jakken, eller rettere sagt jakkene Andreas hadde på seg, veide ca 12-13 kg siden han hadde fylt den med bøker og andre tunge ting. Han så rett og slett ganske tjukk ut der han sto i skranken for å veie bagasjen… Vi kom oss gjennom Ryanairs smale nåløye med et nødskrik og pustet lettet ut da vi satt på flyet. Spent på et nytt og ukjent kontinent som ventet på oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar