København ble vårt hjem i nesten en uke. Med Tivolibesøk, byturer og med åpenhjertige og humørfylte mennesker var dette dager vi virkelig satte pris på. Med oss videre hadde vi nå også fått enda en besetning ombord, og med Maja som ny fokkeslask skulle vi nå bo 3 personer på disse litt for få kvadratmetrene. En utfordring som måtte tas på strak arm av alle menn, for at det skal fungere ombord:)
Det var med tungt hjerte at vi forlot våre nye venner ved Langeline i København. Med oss hadde vi fått haugevis med gode tips og råd foran vår "nye tur" på kanalene gjennom Europa.
Heldigvis hadde vi ca en uke igjen med seiling ned til Tyskland, så Maja fikk tid til å smake litt seileliv før masta skulle av. Etter en liten omvei tilbake til Sverige igjen (pga av vindretninga måtte vi krysse over til Skannør i Sverige) var vi innom mange koselige små havner nedover Danmark: Nyord, Kalvehave, Hærnæs, Gedser. På slutten av Danmark var det nesten litt merkelig fordi da lå det KUN tyske båter i havnene, og jeg(Kristine) og Maja noterte oss at vi var de eneste av det feminine kjønn i en av havnene hvor det lå ca 10-12 båter!
Etter å ha sittet i Danmark og sett på flokker med fugler fly sørover mot varmere strøk, begynte vi å bli utålmodige. Dagen da vi skulle over Østersjøen og over til Tyskland startet vi tidlig, 06.30, med fin østlig vind. På ettermiddagen blåste det mer og mer, og mens jeg lå sjøsyk nedenunder sto vår nye fokkeslask og styrte oss gjennom bølgehavet til Niendorf i Tysland. Da vi i solnedgang rullet mot land med svære bølger i hekken, var vi litt nervøse alle tre for om vi ble å havne på stranden istedet for i havn. Men alt gikk bra og det var vi veldig glade for, for siden blåste det opp til full storm og vi ble liggende værfast noen dager i denne litt rare, litt for turistifiserte, tyske byen med alt for mye skilt overalt: "IKKE RØR GRESSET!", "IKKE GÅ PÅ STRANDA!", "BETAL PENGER FØR DU GÅR PÅ STRANDA!", "IKKE DRIKK VANNET!", osv.... Morsomt å se alle skilt, siden vi i utgangspunktet dro til Tyskland med fordommer som handlet om at tyskere liker orden og regler:)
Etter Niendorf var neste stopp Lubeck. Her skulle masten av, og vi hadde et sørmodig øyeblikk da vi tok ned seilene for siste gang. Nå skal vi høre på motorens vakre sang de neste månedene. Er det ikke motordurlyden som nesten er grunn nok til å ha seilbåt, og ikke motorbåt...?!?!
Da masta var tatt ned var det nesten som å ha en ny båt. For det første føltes båten nesten litt mindre ut nå, og for det andre ble det nesten mer en "husbåt" enn en seilbåt! Men for å komme under alle bruer og inn i alle sluser så må det til, og etter Lubeck var vi klar for et nytt eventyr - kanaleventyr!
Den første kanalen var nydelig med fugleliv, fin natur og mye rart å se på. Vi alle var veldig optimistiske og glade da vi første dag hadde unnagjort 2 sluser uten dramatikk og hatt en koselig dag. Den tredje dagen på kanalen kom vi inn på en ny kanal: Elbe-Seiten-kanalen. Å for en kjedelig utsikt!!!! Kantene ved siden av kanalen er for høye til at man kan se noe, så det eneste man ser er stein og gress og uendelige strekninger framover med dette!!!Et laaangt gjesp fra oss alle sammen!!! Men som for å bøte for denne kjedelige utsikten har denne kanalen en utrolig kul båtheis som tok oss opp 38 meter i landskapet!! (Det var nesten som å være på tivoli på nytt:)) I tillegg er det en veldig høy sluse på denne kanalen som sluset oss opp 23 meter!
De siste dagene nå har vi tøffet på Mittelandkanalen her i Tyskland. Ikke så veldig spennende d heller, og veldig mye tid til ulike formål: hekling, jogging på land ved siden av båten, brødbaking, kakebaking, boklesing, høre på musikk, synge sanger og ellers reflektering over ting som man genrellt aldri har tid til å tenke på...:)
Akkurat nå ligger vi i en by som heter Minden og Andreas er på "gasstank-jakt" siden gassen tok slutt igår mens jeg laget middag. Ute skyller regner ned, men det er meldt 20 grader og sol imorgen og fram til helga. Så vi holder humøret oppe og koser oss innendørs med stearinlys, film og popcorn mens regnet hamrer på dekk utenfor:)
Det var med tungt hjerte at vi forlot våre nye venner ved Langeline i København. Med oss hadde vi fått haugevis med gode tips og råd foran vår "nye tur" på kanalene gjennom Europa.
Heldigvis hadde vi ca en uke igjen med seiling ned til Tyskland, så Maja fikk tid til å smake litt seileliv før masta skulle av. Etter en liten omvei tilbake til Sverige igjen (pga av vindretninga måtte vi krysse over til Skannør i Sverige) var vi innom mange koselige små havner nedover Danmark: Nyord, Kalvehave, Hærnæs, Gedser. På slutten av Danmark var det nesten litt merkelig fordi da lå det KUN tyske båter i havnene, og jeg(Kristine) og Maja noterte oss at vi var de eneste av det feminine kjønn i en av havnene hvor det lå ca 10-12 båter!
Etter å ha sittet i Danmark og sett på flokker med fugler fly sørover mot varmere strøk, begynte vi å bli utålmodige. Dagen da vi skulle over Østersjøen og over til Tyskland startet vi tidlig, 06.30, med fin østlig vind. På ettermiddagen blåste det mer og mer, og mens jeg lå sjøsyk nedenunder sto vår nye fokkeslask og styrte oss gjennom bølgehavet til Niendorf i Tysland. Da vi i solnedgang rullet mot land med svære bølger i hekken, var vi litt nervøse alle tre for om vi ble å havne på stranden istedet for i havn. Men alt gikk bra og det var vi veldig glade for, for siden blåste det opp til full storm og vi ble liggende værfast noen dager i denne litt rare, litt for turistifiserte, tyske byen med alt for mye skilt overalt: "IKKE RØR GRESSET!", "IKKE GÅ PÅ STRANDA!", "BETAL PENGER FØR DU GÅR PÅ STRANDA!", "IKKE DRIKK VANNET!", osv.... Morsomt å se alle skilt, siden vi i utgangspunktet dro til Tyskland med fordommer som handlet om at tyskere liker orden og regler:)
Etter Niendorf var neste stopp Lubeck. Her skulle masten av, og vi hadde et sørmodig øyeblikk da vi tok ned seilene for siste gang. Nå skal vi høre på motorens vakre sang de neste månedene. Er det ikke motordurlyden som nesten er grunn nok til å ha seilbåt, og ikke motorbåt...?!?!
Da masta var tatt ned var det nesten som å ha en ny båt. For det første føltes båten nesten litt mindre ut nå, og for det andre ble det nesten mer en "husbåt" enn en seilbåt! Men for å komme under alle bruer og inn i alle sluser så må det til, og etter Lubeck var vi klar for et nytt eventyr - kanaleventyr!
Den første kanalen var nydelig med fugleliv, fin natur og mye rart å se på. Vi alle var veldig optimistiske og glade da vi første dag hadde unnagjort 2 sluser uten dramatikk og hatt en koselig dag. Den tredje dagen på kanalen kom vi inn på en ny kanal: Elbe-Seiten-kanalen. Å for en kjedelig utsikt!!!! Kantene ved siden av kanalen er for høye til at man kan se noe, så det eneste man ser er stein og gress og uendelige strekninger framover med dette!!!Et laaangt gjesp fra oss alle sammen!!! Men som for å bøte for denne kjedelige utsikten har denne kanalen en utrolig kul båtheis som tok oss opp 38 meter i landskapet!! (Det var nesten som å være på tivoli på nytt:)) I tillegg er det en veldig høy sluse på denne kanalen som sluset oss opp 23 meter!De siste dagene nå har vi tøffet på Mittelandkanalen her i Tyskland. Ikke så veldig spennende d heller, og veldig mye tid til ulike formål: hekling, jogging på land ved siden av båten, brødbaking, kakebaking, boklesing, høre på musikk, synge sanger og ellers reflektering over ting som man genrellt aldri har tid til å tenke på...:)
Akkurat nå ligger vi i en by som heter Minden og Andreas er på "gasstank-jakt" siden gassen tok slutt igår mens jeg laget middag. Ute skyller regner ned, men det er meldt 20 grader og sol imorgen og fram til helga. Så vi holder humøret oppe og koser oss innendørs med stearinlys, film og popcorn mens regnet hamrer på dekk utenfor:)
Kristine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar